Venstresiden vant presidentvalget i Chile

Gabriel Boric blir 36 år når han tiltrer som president 11. mars og er dermed den yngste presidenten i nyere tid. Han blir også den første som ikke tilhører noen av de tradisjonelle partiene som har styrt landet siden overgangen til demokrati i 1990.

Valgdeltagelsen ved søndagens valg var den høyeste siden 2012, da stemmegivning ble frivillig. Dette vitner om en demokratisk reaksjon mot den mot den konservative presidentkandidaten José Antonio Kast, som omtaler seg selv som Pinochet-tilhenger. Media omtaler Kast som en høyrepopulist, men i virkeligheten virker han å være nærmere en høyreekstremist med mål om å føre en svært konservativ politikk. Eksempelvis er han opptatt av å forsvare «katolske familieverdier». Han er blant annet motstander av LHBTQ-rettigheter, innvandrermotstander og abortmotstander. Retorikken i hans valgkampanje var å innføre ro og orden med en hard hånd.

Boric representerer på den annnen side en ny generasjon unge politikere som er misfornøyde med den nyliberalistiske politikken som ble ført i landet de tre siste tiårene. Målet hans er å føre en politikk som skaper en velferdsstat som gir sosiale rettigheter til chilenerne.

Programmet til den nyvalgte presidenten inkluderer tiltak som skal utjevne de økonomiske ulikhetene, blant annet ved å øke skattene til de rikeste og store bedriftene, endre dagens pensjonssystem og reformere helse- og utdanningssystemet. Han vil også styrke klima- og miljøpolitikken som i dagens regjering har vært nærmest ikke-eksisterende.

Boric er tidligere studentaktivist og programmet hans gjenspeiler mange av kravene til den sosiale bevegelsen som oppsto i oktober 2019, da tusenvis av mennesker tok til gatene i sin misnøye mot økt fattigdom og sosial ulikhet som konsekvens av den nyliberalistiske økonomiske politikken.

Chile er i en periode med store politiske omveltninger. 2022 blir et avgjørende år med ny president, ny kongress og en ny folkeavstemning som godkjenner, eller ikke godkjenner, den nye grunnloven. Inntil nå var grunnloven en del av den diktatoriske arven fra Jaime Guzmán og Augusto Pinochet.

Akkurat som under valget i USA var valgkampen preget av polarisering og fake news. Presidentkadidat Kasts kampanje spredte misvisende og falsk informasjon om motstanderen. I 2016 vant Trump takket være en digital intervensjon. Det samme skjedde i Brasil og som konsekvens vant Bolsonaro, høyreekstreme i Chile prøvde på den samme intervensjonismen, men der vant heldigvis Gabriel Boric.